Jeg kunne ønske meg mer tankekontroll over meg selv.
Jeg drømmer mye om nettene, og det er gjerne voldsomme greier, det være seg dødsfall og drap, slanger, forfølgelse eller jobbstress. Derfor ønsker meg flere svarte, drømmeløse netter. Å våkne fra mareritt gir en dårlig start på morgenen, og den verste tida på dagen er gjerne den første halvtimen. Når jeg står i dusjen herjer svartsinnet. Det er ikke måte på hvor ille alt kommer til å gå. Da gjelder det å konsentrere seg hardt om hyggelige helgeplaner, kattunger og barnelatter, Heldigvis er frokost og frisk luft en god kur.
Også i våken tilstand sklir tankene ofte over i ganske ubehaglige baner. Når jeg først får et bilde i hodet, er det vanskelig å banke det ut. Hver gang jeg ser ei pappresse (som matbutikker o.l. har på bakrommet), tenker jeg at der er det jammen plass til minst én person - en som kan bli most til myk masse. Søndag sto jeg et par meter oppe i en stige og beskar trær med med ei egna saks - ei stor saks som helt fint kan klippe av fingre. Går jeg nært forbi en parkert lastebil, er dette kanskje en lastebil som er satt i fri uten handbrekk, og derfor kan rulle over meg. Og så videre.
Hvor går jeg får å finne tankepisken? På yogakurs?